the heart is broken, and it can't be fixed...

æ hate jula !!!!!
dn e bare så jævla urettfærdig !!!
alt bynte det åre oldemor gikk bort! først pusi så Oldemor åsså når vi satt ved middagsbordet på julaften fortalte søster at Bruno (yndlingshestn min) var blitt avlivet lille julaftn.
æ huske at æ spiste opp matn min, så gikk æ rætt på romme mitt å bynte å gråte, huske at æ prøvde å gråte stille så de andre ikke kunne høre det... ætter at æ hadde roa mæ ned gikk æ telbake te dæm i stua. e nk ganske så sikker på at dæm skjønte at æ hadde grått for stemninga va ikke den samme.

vi gjorde det vi pleide, spiste kaker å åpna julegaver. men æ va ikke så gla som æ hadde vært før på dagen, æ va stille.. all sorgen fra før på året kom rasende mot mæ. æ klarte heldigvis å skjule det. så når æ gikk å la mæ den kvelden gråt æ mæ i søvn.. ikke bare pga. den sorgen for at Oldemor, pusi å Bruno var tatt bort, men åsså pga. at æ blei så mye mobba de dagene æ var på skoln.

julen har aldri vært den samme lengere, æ har mista all juleglede æ hadde, den er og blir borte førr alltid.
kan ikke tenke på nokka anna enn all den sorgen æ har følt opp gjenom alle de 14 årene æ har bodd hær.. æ e 100 % sikker på at det hadde vært bedre å bo der nede i sør, æ ville selvsakt ikke vært den æ e no, æ ville heller ikke hatt de vennene æ har no.. æ ville sikkert vært en bimbo som er utanvendig, populær, gla, livlig å har mange gode venner.. æ ville sikkert hatt en ordentlig kjæreste åsså, ikke hatt sånne drittsekker...

å nå denne julen ligger morfar på UNN pga. at han er veldig syk. han klarer ikke å stå opp av senga engang, åsså er han så tungpustet.. legene trur det kan være lungebetennelse.. han var lagt inn på intensiv avdelinga fra onsdag den 23 til torsdag den 24.. stemmninga har ikke vært god, det er ingen som er gla på den måtn vi bruker å ha det på julaften, å i jula.. å det føles så tomt.. vi brukte bestandig å ha besøk av morfar på julaften.. klarer ikke å tenke tanken på at han plutselig ikke er hær...

har mest lyst te å bynne å kutte mæ så blodet renner, vil så gjerne vekk herfra! æ vil ikke være mer i det hær uretferdige live! men æ skal ikke gjøre det no.. skal vente på den rette tiden, tiden dær ingen kan redde meg i tide.. akkurat som i den drømmen kor æ kjørte den røde bilen min utforr fjellet..
det e nok noen år te kanche mange... men æ skal klare å vænte på den tiden. æ skal klare å være sterk nok til det. å vess æ ikke dør av det, ja da finnes det jo mange andre muligheter å avslutte livet på ....